«Men hunden vår er jo så snill»

Jeg møter mange familier som ønsker seg det samme: en trygg og barnevennlig hund.

Jeg har ofte hørt:

«Hunden er så snill»

«Hunden er så glad i barn»

Og det kan godt stemme.

Likevel kjenner jeg alltid litt på det når jeg hører akkurat disse ordene.

For en hund er ikke snill

En hund er ikke snill,

og ingen hund er født barnevennlig.

Den er først og fremst en hund. Et levende vesen med behov, grenser og et nervesystem som reagerer på det som skjer rundt den.

Hundens atferd påvirkes av mange ting. Genetikk, temperament, tidligere erfaringer, læring, dagsform og det som skjer rundt den akkurat nå. Derfor kan begrepet «snill hund» bli litt misvisende. For når vi mennesker er snille, tenker vi gjerne på det som et bevisst valg. En hund handler ikke ut fra et ønske om å være snill. Den handler ut fra det den opplever, det den har lært og det kroppen forteller den i øyeblikket.

Når vi kaller en hund snill, kan vi uten å være klar over det begynne å stole litt for mye på denne «snillheten». Og da kan vi bli mindre oppmerksomme på det hunden faktisk prøver å fortelle oss.

Kan hunden bli barnets beste venn?

Ja, absolutt.

Men det skjer ikke nødvendigvis av seg selv.

Relasjonen mellom barn og hund formes i de små situasjonene, hver eneste dag. Og det er vi voksne som har ansvaret for å legge til rette for at disse erfaringene blir gode for begge.

Barn og hund snakker to ulike språk

Barn er nysgjerrige, spontane og kroppslige i uttrykket sitt. Det er helt naturlig.

Men det betyr også at det lett kan oppstå misforståelser i møtet med hunden.

Et barn kan ønske å klemme fordi det er glad i hunden. Hunden kan oppleve den samme klemmen som ubehagelig. Barnet mener kjærlighet. Hunden kan kjenne behov for avstand.

Ingen av dem gjør noe galt.

De snakker bare forskjellige språk.

Det er her vi voksne kommer inn.

Når vi lærer mer om hundens språk, stressreaksjoner og behov, kan vi oppdage de små signalene tidligere og hjelpe både barnet og hunden før situasjonen blir vanskelig.

Det handler ikke om å være redd for at noe skal skje.

Det handler om å være bevisst og legge til rette for gode erfaringer.

Hva kjennetegner en trygg hund?

En trygg hund er ikke en hund som tåler alt.

Det er en hund som opplever at den kan håndtere det som skjer rundt den, og som får hjelp når den trenger det.

Du kan ofte se tryggheten i de små tingene:

• kroppen er myk og avslappet

• den beveger seg uten hastverk

• den søker kontakt, men kan også trekke seg unna

• den klarer å lande og finne ro

• den er nysgjerrig uten å bli overveldet

• den kan være i nærheten av barn uten å bli stresset

Når hunden opplever trygghet, har den bedre forutsetninger for å utforske, lære og være i kontakt med menneskene rundt seg.

En trygg hund blir til

Dette er kanskje det viktigste.

Trygghet er ikke noe vi bare kan forvente av hunden. Det er noe vi må være med på å skape. En trygg hund formes gjennom erfaringer, over tid.

Gjennom:

• forutsigbarhet i hverdagen

• mennesker som ser og respekterer signalene dens

• situasjoner som er tilpasset det hunden faktisk er klar for

• nok søvn, hvile og pauser

• mulighet til å trekke seg unna

• voksne som tar ansvar, slik at hunden slipper å gjøre det selv

Når dette er på plass, skjer det noe viktig.

Hunden trenger ikke å rope høyere for å bli hørt. Den trenger ikke å gjøre signalene sine større og tydeligere.

Den kan erfare:

De ser meg. De lytter. Jeg trenger ikke å ordne opp selv.

Det vi egentlig ønsker oss

Det er kanskje ikke en hund som «tåler alt».

Det er en hund som har det godt i familien sin.

En hund som blir forstått. En hund som får sette grenser. En hund som får hjelp når verden blir litt mye. En hund som kan finne ro midt i familielivet.

Og barn som lærer at kjærlighet til dyr ikke handler om hvor mye hunden tåler fra oss, men om hvor godt vi lærer oss å forstå og respektere den.

Det er slik vi bygger vennskap mellom barn og hund.

Og det er slik vi legger grunnlaget for en trygg familiehund. 💛